I februar 2014 ble det gjennomført spørreundersøkelse blant 10.-trinnselever, 10.-trinnslærere og skoleledere på 25 skoler med ungdomstrinn i Bergen. Undersøkelsen ble gjennomført med stor velvilje og hjelpsomhet fra respondentene, prosjektets kontaktpersoner på skolene og Bergen kommune. Alle de tre spørreundersøkelsene oppnådde gode svarprosenter, og NIFU takker alle som deltok
Vennligst klikk på linken under for å komme til:
I Norge gjennomføres studien i tiende klasse i grunnskolen i Bergen og i videregående opplæring i Hordaland fylkeskommune.
Ansvarlig for prosjektet i Norge er forskerne Eifred Markussen (eifred@nifu.no) og Berit Lødding (berit@nifu.no) ved NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning.
Prosjektet skal undersøke hvor godt ulike utdanningssystemer forbereder unge mennesker for fremtidig utdanning og livet etter videregående. Hensikten er å måle virkningene av de institusjonelle ordningene som finnes innenfor hvert utdanningssystem, inkludert programmer, læreplaner og vurderingspraksis, skoletyper og skolers beliggenhet, og hvordan opplærings- og utdanningsmulighetene er strukturert. Ved å følge elevene over tid vil studien undersøke hvordan elevene manøvrerer innenfor de ulike systemene.
ISCY vil gi innsikt i hvordan utdanningsvalg og skoleprestasjoner påvirker unges utdanning, karriereløp og samfunnsengasjement. Dette gir muligheter for å måle forholdet mellom elevers skoleprestasjoner, deres holdninger og ambisjoner og fremtidige resultater.
ISCY vil også gi en bred innsikt i skolers arbeid, utvide den referanserammen hvor skoler bedømmes etter elevers karakterer og testresultater, ved også å inkludere skolers innflytelse på elevers skoleengasjement, utdanningsløp og sosiale og samfunnsmessige verdier.
Hvor gode er skolene med hensyn til å utdanne morgendagens samfunnsborgere? Hvor gode er de til å skape tenkende, motiverte unge mennesker med et bredt perspektiv og åpenhet til verden? Hvilke elever passer inn i en slik beskrivelse? Er det bare de høyest presterende, eller når skolene ut til alle? Er alle skolene på høyde med andre skoler med et sammenlignbart elevinntak, ikke bare i sin egen by, men internasjonalt?
Prosjektet ISCY bringer sammen forskergrupper i Europa, Asia, Nord-Amerika og Australia for å belyse disse spørsmålene.
Studien vil sammenligne følgende mellom byene som deltar:
I tillegg til slike internasjonale sammenligninger vil studien undersøke følgende innenfor hvert system:
I Bergen inngår alle skoler med 35 eller flere elever på 10. trinn i utvalget, og alle elever (nesten 3000) og lærere ved de 25 aktuelle skolene, inviteres til å delta. I den engelskspråklige beskrivelsen på ISCYs internasjonale hjemmeside, kan du lese om utvalgsstørrelser, trekking og metode i andre byer under fanen «About».
Den første delen av studien tar et øyeblikksbilde av elevenes familiebakgrunn, skoleerfaringer og planer for fremtiden. Det vil bli samlet informasjon om elevenes erfaring med kvaliteten på undervisningen, deres faglige selvtillit, læringsmiljøet i klassen, og kvaliteten på relasjoner med lærere og andre elever, samt en vurdering av egne ferdigheter utover de skolerelaterte. Nyere forskning tyder på at slike ferdigheter kan være viktige for den enkeltes fullføring og at de kan påvirkes av arbeidet til lærere og skoler.
Mens et viktig mål med undersøkelsen er å vurdere nivået på elevenes engasjement i skolen som læringsmiljø, er et like viktig mål å vurdere hvor godt de unge er engasjert som aktive deltakere i de ulike delene av samfunnslivet, og hvordan skolegangen virker inn på dette engasjementet. Undersøkelsen utforsker derfor også elevers sosiale integrasjon – elevers holdninger og oppfatninger knyttet til livet utenfor skolen, hvordan de ser sin sosiale verden, og deres tillit til hvordan økonomien og det politiske systemet fungerer.
Ett av målene med prosjektet er å sammenligne "utgangsposisjonene" og "banene" til unge mennesker med sammenlignbart ferdighets- og kunnskapsnivå i prosjektet. Når vi kontrollerer for prestasjoner gjør det oss i stand til å undersøke effekten av ulike institusjonelle ordninger på elevenes læringsutbytte. Det gjør det også mulig å identifisere elever som "ligner hverandre" prestasjonsmessig for internasjonal sammenligning. Dette krever tester som er laget for å overskride de spesifikke nasjonale strukturene. Av denne grunn vil elevenes prestasjoner måles ved hjelp av en test som er tilpasset på grunnlag av OECDs PISA (Programme for International Student Assessment).
Målet med den longitudinelle studien er å følge elevene gjennom videregående opplæring og videre til høyere utdanning og arbeidsliv. For Bergens del vil Hordaland fylkeskommune bistå med informasjon om hvor den enkelte ungdom er elev, og på dette grunnlaget tar vi på nytt kontakt etter tre år. Også i den sammenhengen innhentes det informasjon om hvor i opplæringen eller i arbeidslivet eleven befinner seg. Elevene vil bli spurt om vendepunkter og beslutninger, om endringer i omstendigheter, og om hvordan de takler krav som stilles til dem som elever, lærlinger eller arbeidstakere.
Spørsmål som skal vurderes i denne fasen av forskningen omfatter:
Studien gir også et internasjonalt perspektiv på skole og utdanningssystemer sett fra læreres ståsted. Lærerundersøkelsen spenner over synspunkter på:
Den er rettet til lærere på hver skole som underviser 10.trinnselever. Informasjonen vil hjelpe forskerne til å se hver skole i sammenheng med andre skoler i byen, og fra et klasserom heller enn fra et skoleadministrativt perspektiv.
I det første året av studien vil rektorer gjennomføre en undersøkelse som er ment å gi et bilde av skolen. Undersøkelsen samler informasjon om:
Prosjektet vil bruke denne informasjonen til å vurdere virkningen av skolepolitikk og -prosesser på elevenes læringsutbytte og gjennomstrømning i videregående.
Prosjektet vil utforske andre tilgjengelige data for å undersøke sammenhengen mellom de sosiale, økonomiske og kulturelle kontekstene som skolene inngår i. De fleste land har statistikk som gir viktige sosiale, demografiske, økonomiske og kulturelle opplysninger, noe som gjør det mulig å studere ulike nabolag i deltagende byer, spesielt deres sosiale, økonomiske, organisatoriske, politiske og kulturelle strukturer.
Bergen har i hele sin historie vært en ledende internasjonal handels- og sjøfartsby. Den var hovedstad i perioden 1217 til 1314 og Nordens største by frem til 1600-tallet. Innbyggertallet er nå 270 000. Om lag 30 prosent av innbyggerne på Vestlandet bor i Bergen.
Forsker
E-mail: eifred.markussen@nifu.no
Forsker
E-mail: berit.lodding@nifu.no
Professor
Email: Havard.Helland@hioa.no
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifu.no