Hva er ISCY?

The International Study of City Youth (ISCY) er en internasjonal, longitudinell studie som følger 10.trinneselever i flere byer i verden for å finne ut mer om deres veier gjennom videregående opplæring til videre utdanning, arbeid og livet etter skolen.Elevene følges fra siste halvår i tiende klasse, over i og gjennom videregående skole.


I Norge gjennomføres studien i tiende klasse i grunnskolen i Bergen og i videregående opplæring i Hordaland fylkeskommune.

Ansvarlig for prosjektet i Norge er forskerne Eifred Markussen (eifred@nifu.no) og Berit Lødding (berit@nifu.no) ved NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning.







International Study of City Youth (ISCY)

Prosjektet The International Study of City Youth (ISCY) følger 10.trinnselever i flere byer rundt om i verden for å forstå hvordan deres skoleerfaringer og prestasjoner virker inn på deres utdanningsvalg og deres liv i bred forstand

Prosjektet skal undersøke hvor godt ulike utdanningssystemer forbereder unge mennesker for fremtidig utdanning og livet etter videregående. Hensikten er å måle virkningene av de institusjonelle ordningene som finnes innenfor hvert utdanningssystem, inkludert programmer, læreplaner og vurderingspraksis, skoletyper og skolers beliggenhet, og hvordan opplærings- og utdanningsmulighetene er strukturert. Ved å følge elevene over tid vil studien undersøke hvordan elevene manøvrerer innenfor de ulike systemene.

ISCY vil gi innsikt i hvordan utdanningsvalg og skoleprestasjoner påvirker unges utdanning, karriereløp og samfunnsengasjement. Dette gir muligheter for å måle forholdet mellom elevers skoleprestasjoner, deres holdninger og ambisjoner og fremtidige resultater.

ISCY vil også gi en bred innsikt i skolers arbeid, utvide den referanserammen hvor skoler bedømmes etter elevers karakterer og testresultater, ved også å inkludere skolers innflytelse på elevers skoleengasjement, utdanningsløp og sosiale og samfunnsmessige verdier.

Hvor gode er skolene med hensyn til å utdanne morgendagens samfunnsborgere? Hvor gode er de til å skape tenkende, motiverte unge mennesker med et bredt perspektiv og åpenhet til verden? Hvilke elever passer inn i en slik beskrivelse? Er det bare de høyest presterende, eller når skolene ut til alle? Er alle skolene på høyde med andre skoler med et sammenlignbart elevinntak, ikke bare i sin egen by, men internasjonalt?

Prosjektet ISCY bringer sammen forskergrupper i Europa, Asia, Nord-Amerika og Australia for å belyse disse spørsmålene.

Mål

ISCY vil sammenligne hvor godt skolesystemer i større byer i Europa, Nord-Amerika, Asia og Australia forbereder unge mennesker for videre studier og arbeid.

Studien vil sammenligne følgende mellom byene som deltar:

  • de vanligste veiene elever tar gjennom utdanning på videregående nivå
  • omfanget av forskjeller i elevers oppfatninger av og holdninger til samfunnssystemet og deres vurdering av skolen som redskap for å nå sine mål
  • forskjeller i hvorvidt ungdom med sammenlignbar familiebakgrunn oppnår sine utdannings- og karrieremål
  • i hvilken grad elevenes oppfatninger og holdninger endres gjennom tiden i videregående, tatt betraktning de økonomiske og sosiale omgivelsene der de fullfører sin videregående opplæring
  • finansieringsmønstre blant skoler med sammenlignbar sosioøkonomisk status eller andre kjennetegn
  • I tillegg til slike internasjonale sammenligninger vil studien undersøke følgende innenfor hvert system:

  • unges engasjement og syn på skolen som et middel til å realisere egne mål, deres ambisjoner for utdanning og karriere, deres erfaringer med kvaliteten på opplæringen, deres forhold til læring, og deres relasjoner til lærere og andre elever, deres tillit til egne evner, skolen og samfunnet for å skape et godt liv, og deres integrering i det økonomiske, sosiale og politiske liv.
  • veien gjennom studieforberedende og yrkesfaglig utdanning tatt av unge mennesker som starter fra forskjellige utgangspunkt innenfor skolesystemet, og som er relativt gunstig eller ugunstig posisjonert sosialt eller karaktermessig.
  • variasjon i unges oppfatninger og perspektiver etter hvilke utdanningsveier de har valgt og etter deres sosiale og karaktermessige status.
  • omfanget av støttestrukturer, programmer og aktiviteter som skolene håndterer for å hjelpe svaktpresterende elever til å fullføre skolen eller prøve ut alternative kurs, samt hvordan sterktpresterende elever utfordres og oppmuntres til å strekke seg.
  • utfall av videregående opplæring og hvordan dette varierer etter familiebakgrunn, bosted, skoleslag og elevenes prestasjonsmessige utgangspunkt.
  • Metode

    Utvalg

    For å fange opp hvordan skoler og skolekontekster kan påvirke gjennomføring og resultater, er det viktig at utvalget av skoler er stort nok for å kunne gjøre pålitelige beregninger av skolekontekstens betydning og kvaliteten på læringen.

    I Bergen inngår alle skoler med 35 eller flere elever på 10. trinn i utvalget, og alle elever (nesten 3000) og lærere ved de 25 aktuelle skolene, inviteres til å delta. I den engelskspråklige beskrivelsen på ISCYs internasjonale hjemmeside, kan du lese om utvalgsstørrelser, trekking og metode i andre byer under fanen «About».

    Elevene følges over tid

    Elevene kontaktes for første gang i 10. klasse. I Bergen kontaktes de på nytt etter tre år.

    Den første delen av studien tar et øyeblikksbilde av elevenes familiebakgrunn, skoleerfaringer og planer for fremtiden. Det vil bli samlet informasjon om elevenes erfaring med kvaliteten på undervisningen, deres faglige selvtillit, læringsmiljøet i klassen, og kvaliteten på relasjoner med lærere og andre elever, samt en vurdering av egne ferdigheter utover de skolerelaterte. Nyere forskning tyder på at slike ferdigheter kan være viktige for den enkeltes fullføring og at de kan påvirkes av arbeidet til lærere og skoler.

    Mens et viktig mål med undersøkelsen er å vurdere nivået på elevenes engasjement i skolen som læringsmiljø, er et like viktig mål å vurdere hvor godt de unge er engasjert som aktive deltakere i de ulike delene av samfunnslivet, og hvordan skolegangen virker inn på dette engasjementet. Undersøkelsen utforsker derfor også elevers sosiale integrasjon – elevers holdninger og oppfatninger knyttet til livet utenfor skolen, hvordan de ser sin sosiale verden, og deres tillit til hvordan økonomien og det politiske systemet fungerer.

    Ett av målene med prosjektet er å sammenligne "utgangsposisjonene" og "banene" til unge mennesker med sammenlignbart ferdighets- og kunnskapsnivå i prosjektet. Når vi kontrollerer for prestasjoner gjør det oss i stand til å undersøke effekten av ulike institusjonelle ordninger på elevenes læringsutbytte. Det gjør det også mulig å identifisere elever som "ligner hverandre" prestasjonsmessig for internasjonal sammenligning. Dette krever tester som er laget for å overskride de spesifikke nasjonale strukturene. Av denne grunn vil elevenes prestasjoner måles ved hjelp av en test som er tilpasset på grunnlag av OECDs PISA (Programme for International Student Assessment).

    Målet med den longitudinelle studien er å følge elevene gjennom videregående opplæring og videre til høyere utdanning og arbeidsliv. For Bergens del vil Hordaland fylkeskommune bistå med informasjon om hvor den enkelte ungdom er elev, og på dette grunnlaget tar vi på nytt kontakt etter tre år. Også i den sammenhengen innhentes det informasjon om hvor i opplæringen eller i arbeidslivet eleven befinner seg. Elevene vil bli spurt om vendepunkter og beslutninger, om endringer i omstendigheter, og om hvordan de takler krav som stilles til dem som elever, lærlinger eller arbeidstakere.

    Spørsmål som skal vurderes i denne fasen av forskningen omfatter:

  • I hvilken grad, i løpet av de tre årene som har gått etter at de gikk ut av grunnskolen, har deres synspunkter endret seg med hensyn til økonomiske sjanser, muligheter for studier og opplæring, samt sosialt og samfunnsmessig engasjement?
  • Hvor langt er de kommet med hensyn til økonomisk integrasjon- typen jobb de har, deres tilknytning til den jobben de har, enten som selvstendige eller i fellesskap med andre?
  • Lærerens perspektiv

    Studien gir også et internasjonalt perspektiv på skole og utdanningssystemer sett fra læreres ståsted. Lærerundersøkelsen spenner over synspunkter på:

  • skolekonteksten, inkludert inntakspolitikk
  • elevkarakteristika
  • pedagogiske og atferdsmessige utfordringer
  • undervisningspraksis og faglige ambisjoner
  • Den er rettet til lærere på hver skole som underviser 10.trinnselever. Informasjonen vil hjelpe forskerne til å se hver skole i sammenheng med andre skoler i byen, og fra et klasserom heller enn fra et skoleadministrativt perspektiv.

    Skoleleders perspektiv

    I det første året av studien vil rektorer gjennomføre en undersøkelse som er ment å gi et bilde av skolen. Undersøkelsen samler informasjon om:

  • strukturen og organiseringen av skolen (f.eks klassetrinn i skolen)
  • sammensetningen av elever (f.eks. mht. familiebakgrunn)
  • lærerne (f.eks kvalifikasjoner) og skolens ressurser (f.eks tilgang til kvalifiserte lærere og undervisningsressurser)
  • læreplan og vurderingspraksis (f.eks konkrete tiltak for å styrke svaktpresterende elever eller for å gi høytpresterende elever utfordringer)
  • læringsmiljø, beslutninger (f.eks. om inntak
  • skoletiltak og strategier som utformes for å løfte elevene faglig eller møte behovene hos elever som står i fare for å mislykkes eller slutte i skolen.
  • Prosjektet vil bruke denne informasjonen til å vurdere virkningen av skolepolitikk og -prosesser på elevenes læringsutbytte og gjennomstrømning i videregående.

    Andre data som skal samles

    Prosjektet vil utforske andre tilgjengelige data for å undersøke sammenhengen mellom de sosiale, økonomiske og kulturelle kontekstene som skolene inngår i. De fleste land har statistikk som gir viktige sosiale, demografiske, økonomiske og kulturelle opplysninger, noe som gjør det mulig å studere ulike nabolag i deltagende byer, spesielt deres sosiale, økonomiske, organisatoriske, politiske og kulturelle strukturer.

    Bergen

    Byprofil

    Bergen har i hele sin historie vært en ledende internasjonal handels- og sjøfartsby. Den var hovedstad i perioden 1217 til 1314 og Nordens største by frem til 1600-tallet. Innbyggertallet er nå 270 000. Om lag 30 prosent av innbyggerne på Vestlandet bor i Bergen.

    Oversikt over utdanningssystmet

    norway

    Forskergruppen for Bergen

    Eifred Markussen

    Forsker
    E-mail: eifred.markussen@nifu.no

    Berit Lødding

    Forsker
    E-mail: berit.lodding@nifu.no

    Håvard Helland

    Professor
    Email: Havard.Helland@hioa.no 

    Forskningsinstitusjoner

    Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifu.no